Refinansiering av gjeld og påvirkning av nedbetalingstid

I dag er det mange nordmenn som betaler ned på ett eller flere forbrukslån. Selv om myndighetene har gjort det vanskeligere å ta opp lån, noe blant annet refinansiere.net har omtalt, er det mange som sliter med for store månedlige utgifter på lån. Mange dyre smålån kan derfor med fordel refinansieres, noe som vil kunne spare låntaker for penger.

Grunnen til at man sparer penger, er at man tar opp et lån med lavere renter og billigere gebyrer enn lånene man allerede har, og deretter bruker disse pengene på å innfri øvrige lån. Slik kan man bli kvitt de dyre smålånene, og heller sitte igjen med det ene refinansieringslånet. Her kan man spare mange tusen kroner.

Også nedbetalingstid påvirkes

Ifølge Store norske leksikon kan et refinansieringslån også gi bedre nedbetalingstid enn hva man hadde fra før. Idet man søker om lån fra banken til refinansiering, oppgir man også ønsket nedbetalingstid. Her bør man imidlertid tenke seg om før man velger lengre nedbetalingstid, da dette kan ha både fordeler og ulemper for låntaker.

Hvis man velger lengre nedbetalingstid, vil selvfølgelig dette gi noe lavere månedlige kostnader ettersom man betaler ned mindre på lånet hver måned. Til gjengjeld må man huske på at rentene fortsatt løper hver eneste måned, og at den totale kostnaden derfor kan bli lengre. Betaler man mer ned på lånet hver måned, kan man bli kvitt lånet raskere.

Velg alltid refinansieringslån med lavest mulig rente

Uansett om man velger å øke eller redusere nedbetalingstiden ved refinansiering, bør man sørge for at lånet har så gode vilkår som mulig. For å finne det beste forbrukslån til refinansiering, bør man gjøre litt research før man søker om lån hos en bank. Et lån uten sikkerhet har ofte høye renter, så det er ekstra viktig å være obs.

Har man mulighet til det, kan man heller velge å refinansiere dyre smålån ved å bake de inn i boliglånet. Da øker man rett og slett boliglånet sitt, og bruker pengene på å betale ned smålån. Slike lån, som jo har sikkerhet, har som regel mye lavere rente enn et forbrukslån. Vurder hva som er mulig.

Betal ned mer dersom mulig

Om man skulle velge å øke nedbetalingstiden på det nye lånet sitt, slik at man får lavere månedlige kostnader, kan man eventuelt betale inn mer når man har mulighet til det. Hvis man for eksempel får igjen penger på skatten eller får mye i feriepenger, bør disse pengene gå til nedbetaling av refinansieringslånet fremfor forbruk.

Dette vil gjøre at man kan bli gjeldfri raskere enn planlagt, noe som selvfølgelig er positivt for låntaker. Det er kanskje kjedelig å måtte ofre en etterlengtet ferie på grunn av forbrukslånet man skal betale ned på, men det er det absolutt smarteste man kan gjøre. Så kan man heller nyte en ferie med god samvittighet når lånet er nedbetalt.

Potensielle fallgruver ved refinansiering

Man skal ha litt selvdisiplin dersom man planlegger å refinansiere lånene sine. Når man får refinansieringslånet på konto, er det viktig at disse pengene går til å betale ned på de dyre lånene, og ikke til eget forbruk. Her gjelder det å ha en smart plan og faktisk følge den, ellers kan den økonomiske situasjonen komme ut av kontroll.

Har man tre dyre forbrukslån på 10 000, 40 000 og 5 500 kroner man ønsker å bli kvitt, kan man ta opp et refinansieringslån på 55 500 kroner til å betale ned disse med. Hvis man ikke holder seg til planen, og heller bruker disse pengene på en dyr ferie, har man plutselig 111 000 kroner i gjeld.

Konklusjon

  • Ved refinansiering kan man enten redusere eller øke nedbetalingstiden
  • Raskere nedbetaling gir høyere terminbeløp, men man blir gjeldfri raskere
  • Lengre nedbetalingstid er som regel dyrere i lengden

Når man skal refinansiere dyre lån, tar man opp et nytt lån man bruker til å betale ned de gamle lånene med. Dette lånet kan man velge å ha lengre eller kortere nedbetalingstid på. Selv om lengre nedbetalingstid gir lavere månedlige nedbetalingsbeløp, blir det som regel dyrere totalt sett. Derfor må man vurdere hva som er best i sin situasjon.